Pros Mund - Et kort sammendrag av hans karriere

 

Oversatt og omarbeidet av Frank Johannessen etter "Kong Kristian den fjerde og hand mænd på Bremerholm"  En bok av Hans Daniel Lind (1847 - 1924)

 

Pros Mund ble etter all sannsynlighet født på adelsgården Birkevold i Eidanger. Vi vet ikke når han ble født, men foreldrene var Niels Mund og Ingeborg (Inger) Prosdatter Lauritsen Hørbye.

I tillegg til adelsgården Birkevold i Eidanger, eide Pros Mund også Rønnebækholm og Grevensvænge i Danmark.

Pros Mund ble etter en utenlandsreise Løytnant i fellesflåten den 14. juni 1624 med en lønn eller hyre på 150 Danske riksdaler. Det er ikke så mye som finnes om Pros Mund fra hans tidlige fartstid, men det eksisterer noen rapporter eller "Afregninger" med ham fra denne tiden.

I januar 1625 fikk Pros Mund ordre om, eller ble befalt til å ta hånd om orlogsskipenes redskaper og utrustning og føre tilsyn med disse.

I 1626 ble han utkommandert  med skipet Sælhunden og var, med noen få avbrudd, i fart fram til 9. januar 1627. Fra 27. mars til 8. desember 1627 lå han med skipet Haren i Bælt, det vil vel si fra Kronborg slott og sørover, for å drive inn Kronens Toll. I tillegg skulle han fra skipene fra Lybeck og Hamburg ta alt det kruttet som var ombord, med unntagelse av det lille som skipene måtte ha for å saluttere og forsvare seg med. Det skulle gis kvittering på det konfiskerte kruttet, og det skulle tilbakeleveres når skipene igjen seilte ut i Skagerak. Den 16. oktober 1627 måtte han "forføje sig til Dalum Kloster, hvor han Kongens Vilje videre havde at fornemme."

Den 11. januar 1628 ble Pros Mund forfremmet til Kaptein med en lønn på 200 Danske Riksdaler. Den 5. januar 1628 ble han beordret som sjef på Haren. Videre ble han den 30. mars sendt som Viseadmiral, sannsynligvis under G. Kruse, med Havhesten og Sælhunden til Rostok for ved å senke noen av de små skipene, sperre  innløpet til havnen. Den 5. april ble Pros Mund med Havhesten og et av de små skipene beordret til Vismars havn for å bemektige seg en Pinke, en liten skøyte, som vervet sjøfolk.  Hvis det viste seg at det var folk fra fiendtlige steder den forsøkte å verve, skulle skipet erobres.

Like etter dette, den 9. april 1628, ble han beordret med Havhesten, en lille Pinas og en Fribytter, til Greifsvalde for å erobre eller ødelegge de skip som ble bygget der eller som lå der for å bli utrustet. Etter dette fikk Pros Mund ordre om å bringe et brev til den svenske kansler i København. Dette brevet skulle kansleren så overlevere svenskekongen.

Pros Munds virksomhet dette året i Østersjøen, i Nydyb og ved Vismar, synes å ende den 12. september 1628, og skal ha vært meget vellykket. Fiendens manøvrering i dette området ble umuliggjort.

Som det går fram av flåtelisten av 1628 ble Pros Mund beordret til å foreta et tokt til Island. Havhesten ble sendt opp til Island den 28. Mai 1628, men Pros Mund nevnes ikke som sjef på dette skipet, og må da mest sannsynlig vært beordret over på et andet skip, muligens på Viktor, som han førte i tidsrommet 19. desember 1628 til 12. juni 1629. Pros Munds lønn ble forhøyet den 21. januar 1629 til 300 Danske riksdaler.

Den 23. mars 1630 fikk han beordring til, med Markatten og muligens Spes, å gå til området  rundt Færøyene  og deretter opp langs den norske kyst. Hans oppdrag var å gå mot de skip som forstyrret og gjorde handelen vanskelig. Det vil med andre si at han skulle holde den nordøstlige delen av Nordsjøen og Skagerrak ned til svenskekysten fri for kapere. Han la ut den 27. april og kom hjem igjen den 31. juli.

På toktet til Hamborg var han Kvartalsadmiral og fungerte som H. Rosenkrans sin flaggkaptein på Justitia. Etter angrepet fortsatte han til ut på høsten, da hovedflåten seilte hjem, å patruljere med tre mindre skip ved Glykstad. Han fikk der forskjellige oppdrag, og i den siste ordre av 7. november fikk han ordre om å gå i opplag med sin eskadre. Den 9. november 1630 sluttet Pros Mund å heve kostpenger.

Pros Mund tjenestegjorde i 1631 som Admiral på Elben og fikk som sådan "Forskudd" på sin gasje med i alt 506 Danske riksdaler.  Den 22. mai mottok han en utførlig instruks om å ha et våkent øye på Tollen, ha korrespondanse med Guvernøren i Glykstad og la besetningen på skipene hjelpe til ved med byggingen slusen og etterse "vore Huse" m.m.

Den 16. juli 1631 lot Kongen ham krysse med Svanen og Gribben under Norge for å bringe opp fribyttere og kapere. Mortensdag, det vil si 11. november, skulle han vende  tilbake til København.

Den 16. mars 1632 fikk Pros Mund bud om straks å begi seg til "vor Befæstning Glykstad" for å ha kontrollen med skip og mannskap der og rette seg etter de order som han mottok. Den 7. mai ble han så beordret som Viseadmiral på Nældebladet under Admiral H. Vind. Nældebladet ble innlemmet i den store flåten, som da ble sendt ut i havområdet vest for Danmark, det vil si Nordsjøen. Han var hjemme igjen den 6. september 1632.

Det påfølgende år, 1633, fikk Pros Mund Island i len. En oppgave som han tok svært alvorlig.

Vinteren 1633 "overvintret" Pros Mund på Elben, og mens han lå i vinterkvarter der, fikk han den 14. februar ny ordre. Han skulle krysse mellom Jylland og Norge med skipene Fides, Lammet, Store Lykkepot, Lille Lykkepot og Skiens Galei, men den 27. februar ble han pålagt først, etter samråd med A. Skel på Riberhus, å gå i konvoi med Øksneskip til Holland. Etter utført oppdrag skulle han rette seg etter sin forrige instruks, det vil si å krysse mellom Jylland og Norge. Når A. Muats eskadre fra Bergen eller andre Orlogsskip forenede sig med ham, skulle Pros Mund være Admiral.

Året etter at Pros Mund fikk Island i len, dro han den 21. april 1634 med orlogsskipet Oldenborg til Island for å administrere Retten. Dette oppholdet varte til 30. august, hvorpå han så ankret opp utenfor København. Den 16. oktober fikk Pross Mund ordre om med orlogsskipet Oldenborg (og De tre Kroner) å overføre den polske Ambassadør til Danzig. Når Ambassadøren var kommet vel i land, skulle Pros Mund straks vende tilbake til København, og han var tilbake den 15. november 1634. Mens de svenske skipene var på "de danske Strømme" skulle disse ikke være nødt til å hilse ved å redusere seilføringen, men kun skyte svensk Løsen og sende en representant ombord på det danske krigsskipet med "Søbrevet" eller lastepapirene til forevisning. I denne perioden skal Pros Mund også ha drevet med verving av matroser og øvrig mannskap til flåten.

På våren i 1636 ble Pros Mund beordret til å dra opp til Island for der å bli vinteren over. Han dro opp til Island med orlogsskipet St. Hans, og dette skipet skulle i mellomtiden krysse oppunder Islands kyster. Pros Mund overvintret på Island også vinteren 1637 - 1638.

I 1638, etter at han hadde vært tilbake i Købemhavn, dro Pros Mund atter opp igjen til Island, og denne gangen var også hans kone med på ferden. Denne gangen gikk han i konvoi med orlogsskipene Lindormen og Gabriel. Fra da av opptar forleningen av Island meste av hans tid, dette på bekostning av hans virksomhet til orlogs. Men, krigsåret 1644 kaldte ham atter til orlogstjeneste - og til Heltedøden.

Helt i begynnelsen av året 1644 ble Pros Mund beordret av Riksadmiralen til å tjenestegjøre som Admiral, og med sitt skip Delmenhorst, To Løver, Lammet, Kronet Fisk og Samsons Galei å gå til Sønderjyllands østkyst for å ødelegge fartøyer der som svensken kunne bruke under en eventuell overgang til øyene. Men 29. februar hadde han ennå ikke kunnet utføre ordren. Denne ordre måtte derfor utføres av D. Danel. Pros Mund var dog allerede til sjøs den 6. februar og holdt det gående til 1. april, og hadde da i denne perioden utført et annet oppdrag. Den 24. mars fikk han ordre om, med sine fem skip å komme til København for å innhente nye ordre. Det var vel ved denne anledningen at han angrep skip i Øresund, som ulovlig førte dansk flyttegods ut av riket.

Hans neste tokt varer fra 3. april til den 24. august 1644, og hans operasjonsområde er Vesterhavet eller Nordsjøen. Han hadde vel først deltatt i blokaden ved Gøtaelven, men traff deretter den 10. mai Ove Geddes eskadre i Flækkerø ved Kristiansand. Like etterpå seilte begge Admiralene den 13. mai til List, helt i sør ved nåværende grense mot Tyskland på vestsiden av Danmark, for å søke kongen. Kongen forlot krigsskueplassen der den 18. mai.

Den 25. mai hadde Pros Mund på St. Sophia og Ove Gedde under et stort uvær en trefning med de hollandske skip som svenskene hadde leid, dog uten å oppnå noen større fordel. Etter slaget samlet de danske seg ved Flækkerø igjen etter at kongen den 26. mai hadde sendt ut en galei for å få Pros Mund med de øvrige danske orlogsskip til å samle seg der. Mens eskadren lå ved Flækkerø anklaget Pros Mund den 3. juni flere offiserer for unndragelse, da de ikke hadde villet følge ham imot fienden under trefningen ved Listerdyp.

Selv om et nytt angrep på den hollandske hjelpeflåten som de kjempet mot ved Listerdyp var påtenkt, ble nå skueplassen forflyttet til Østersjøen, og Pros Mund ledet 4. eskadre på St. Sophia i slaget på Kolberger Hede. Kongen hadde mye å utsette på de øvrige offiserenes oppførsel under slaget, "og Pros Munds Schvadron holdt sig ikke et haar bedre", uttalte kongen, men Pros Mund selv hadde dog stått admiralskipene Patentia og Trefoldighed godt bi under kampen. Etter denne kampen redegjorde Pros Mund den 2. juli for den skade skipene i hans eskadre hadde lidt.

Under blokaden av Kielerfjorden var det planlagt at Pros Mund skulle trekkes  inn i kampen, etter at P. Galt hadde gått til angrep på fienden om eller når denne våget seg ut.

Sitt siste tokt gjorde Pros Mund i perioden 25. august - 13. oktober 1644 til Østersjøen, hvor han hadde fått kommandoen etter E. Ottesen. I følge instruksen av 7. september skulle han med 17 skip ta stilling mellom Femern og Lolland. Han skulle la de mest egnede skip krysse kontinuerlig opp under svenskekysten og ved Kalmarsund. Farleden mellom Danmark og Holsten skulle holdes ren for fiendtlige skip, men hvis den svenske flåte dro til sjøs, skulle han holde sin flåte sammen.

Den 12. september seilte han da av sted, som det ble sagt, med bange anelser. Sykdom hjemsøkte eskadren og hadde snart brakt 400 mann på sykelista. Da den Hollandske hjelpeflåte sammen med noen svenske orlogsskip var forventet å ville gå gjennom sundene, fikk Pros Mund ordre om (i oktober) å hindre dem i dette. Med hensyn på dette oppdraget holdt han sjøen mye lengre enn opprinnelig bestemt. Når han da skulle forflytte seg hjem med flåten, skulle han beordre 4 skip til å krysse ennå en tid mellom Lolland, Falster og Vismar. Planen var at disse skipene skulle overvintre i Nakskov.

Men det ble annerledes. Den 13. oktober stod det ødeleggende slag under Lolland. Ved entringen av Patentia ble Pros Mund drept, "da han ikke vilde tage imod Kvarter"; det vil si overgi seg. Eller etter en annen versjon: "efter given Kvarter ihjelskød Svenskerne hannem, hans Klæder hannem afrøvede og hannem saa blot og nøgen over Borde kastede". "Pros Mund var vel en behertzig Mand for et Skib, men om han var erfaren for en Admiral, ved jeg ikke" het det i en samtidig kritikk. Man mente at han hadde stor skyld i, at svenskenes angrep på ham ble en overrumpling.

Hva kan så årsaken være til at Pros Mund ikke inntok en mer defensiv holdning og trakk seg tilbake da han fikk rede på at svenskene sammen med den hollandske hjelpeflåte kom imot ham. Fienden talte da mer enn førti skip.

Saken var den, at under blokaden av fienden ved Kielerfjorden hadde Galt fått forskjellige ordrer som til dels kunne virke motstridende. Blant annet skulle, som nevnt foran, Galt gå på fienden om denne forsøkte å trenge ut av blokaden. En natt dreiet vinden slik at det ble svært gunstig for svenskene slik at de kunne seile rett ut av havnet med god bør, og Galt ”lot” fienden slippe ut. For denne ”tabben” ble Galt stilt for riksrett og dømt til døden ved halshugging. Avrettingen skjedde ikke mange ukene får slaget den 13. oktober, så Pros Mund hadde denne episoden i friskt minne.

Pros Mund hadde også fått forskjellige ordrer. Var fienden i undertall skulle han ved all sin flid angripe og tilintetgjøre den, men var fienden samlet og overmektig skulle han ikke gå på, men forsøke å unngå å ruinere flåten. Men han skulle dog holde et våkent øye med fienden og ikke slippe denne ut av syne.

Med bakgrunn i behandlingen av Galt kan det tenkes at Pros Mund heller ville stå slaget ut og håpe på den beste utgang, framfor muligens å bli behandlet som en som flyktet fra fienden og bli dømt deretter. Mye kan tyde på at han hadde gjort en slik vurdering, idet at han ikke ville ta i mot kvarter eller overgi seg til fienden da han hadde sjansen. Han døde på sin post.

Pros Mund var gift med Edel Urne som var datter av Johan Urne til Valsø, og de bodde i København i Helligkorsstræde.